Climate Science Glossary

Term Lookup

Enter a term in the search box to find its definition.

Settings

Use the controls in the far right panel to increase or decrease the number of terms automatically displayed (or to completely turn that feature off).

Term Lookup

Settings


All IPCC definitions taken from Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Working Group I Contribution to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change, Annex I, Glossary, pp. 941-954. Cambridge University Press.

Home Arguments Software Resources Comments The Consensus Project Translations About Donate

Twitter Facebook YouTube Pinterest

RSS Posts RSS Comments Email Subscribe


Climate's changed before
It's the sun
It's not bad
There is no consensus
It's cooling
Models are unreliable
Temp record is unreliable
Animals and plants can adapt
It hasn't warmed since 1998
Antarctica is gaining ice
View All Arguments...



Username
Password
Keep me logged in
New? Register here
Forgot your password?

Latest Posts

Archives

Climate Hustle

Hvor pålitelige er klimamodellene?

Hva vitenskapen sier...

Klimamodeller lykkes med å reprodusere temperaturer siden 1900 globalt, både på land, i lufta og i havet.

Det klimaskeptiske argumentet...

Modeller er upålitelige.
"[Modeller] er fulle av 'fyllmasse' som er tilpasset det eksisterende klimaet, slik at modellene mer eller mindre stemmer med observerte data. Men det er ingen grunn til å tro at den samme 'fyllmassen' vil gi den riktige responsen i en verden med forskjellig kjemi, for eksempel i en verden med mer CO2 i atmosfæren" (Freeman Dyson)

Klimamodeller er matematiske representasjoner av samspillet mellom atmosfære, hav, land, is – og sola. Dette er åpenbart en svært kompleks oppgave, så modellene er laget for å estimere trender snarere enn enkelthendelser. En klimamodell kan for eksempel fortelle deg at det vil bli kaldt til vinteren, men den kan ikke fortelle deg hva temperaturen vil være på en bestemt dag – det er værvarsel. Klimatrender er gjennomsnittsvær over tid – vanligvis 30 år. Trender er viktige fordi de eliminerer – eller "jevner ut" – enkelthendelser som kan være ekstreme, men er temmelig sjeldne.

Klimamodeller må testes for å finne ut om de fungerer. Vi kan ikke vente i 30 år for å se om en modell er god eller ikke; modellene blir testet mot fortiden, mot det som vi vet har skjedd. Hvis en modell korrekt forutsier trender fra et startpunkt i fortiden, kan vi forvente at den også er i stand til med rimelig sikkerhet å forutsi hva som kan skje i framtiden.

Så alle modeller blir først testet i en prosess som kalles Hindcasting. De modellene som brukes til å forutsi framtidig global oppvarming er de som med stor nøyaktighet gjengir klimaendringer i fortiden. Hvis deres resultat fra fortiden stemmer bra med "fasiten" (observasjonene fram til i dag) er det ingen grunn til å tro at deres forutsigelser vil være gale. Testing av modeller mot eksisterende temperaturmålinger tydet på at CO2 er nødt til å forårsake global oppvarming, fordi modellene ikke klarte å simulere det som allerede hadde skjedd uten at ekstra CO2 ble lagt til i modellen. Alle andre kjente pådriv er tilstrekkelige til å forklare temperaturendringene før oppvarmingen de siste tretti årene, mens ingen av dem er i stand til å forklare oppvarmingen i løpet av de siste tretti årene. CO2 forklarer denne oppvarmingen, og forklarer den fullstendig uten noe behov for andre, fremdeles ukjente pådriv.

Modeller som er kjørt i tilstrekkelig lang tid har også vist at de kan gjøre nøyaktige forutsigelser. Utbruddet av vulkanen Mt. Pinatubo i 1991 tillot f.eks. modellmakerne å prøve ut nøyaktigheten av modellene ved å legge inn dataene fra utbruddet. Modellene lyktes med å forutsi klimaresponsen etter utbruddet. Modellene har også korrekt forutsagt andre effekter som senere er bekreftet av observasjoner, inkludert større oppvarming i Arktis og over land, større oppvarming om nettene, og avkjøling i stratosfæren.

Klimamodellene er kanskje konservative snarere enn melodramatiske i sine forutsigelser. Her er f.eks. en graf som viser havnivåstigningen:

Observert havnivåstigning siden 1970 med tidevannsmålinger (rødt) og satellittmålinger (blått) sammenlignet med modell-framskrivninger for 1990-2010 fra IPCCs AR3-rapport (grått felt). (Kilde: The Copenhagen Diagnosis, 2009)

Her har modellene undervurdert problemet. I virkeligheten er observert havnivåstigning helt i øvre del av modell-framskrivningene. Det er andre eksempler på at modeller er for konservative snarere enn alarmistiske, slik som noen framstiller dem. Alle modeller har sine begrensninger – usikkerheter – for de prøver å gjengi komplekse systemer. Alle modeller blir likevel forbedret over tid, og når de fores med stadig mer informasjon fra den virkelige verden, slik som fra satellitter, vil modellene stadig bli forfinet slik at deres nøyaktighet og nytteverdi fortsetter å øke.

Klimamodeller har allerede forutsagt mange fenomener som vi nå har empiriske bevis for. Klimamodeller er en pålitelig guide til mulige klimaforandringer.

 

Grunnleggende avvisning skrevet av GPWayne
Oppdatert 26. februar 2014 av LarryM

Translation by HK, . View original English version.



Get It Here or via iBooks.


The Consensus Project Website

TEXTBOOK

THE ESCALATOR

(free to republish)

THE DEBUNKING HANDBOOK

BOOK NOW AVAILABLE

The Scientific Guide to
Global Warming Skepticism

Smartphone Apps

iPhone
Android
Nokia

© Copyright 2017 John Cook
Home | Links | Translations | About Us | Contact Us