De som forsøker å se klimaendringene som noe positivt, argumenterer ofte med at karbondioksid (CO2) som slippes ut ved forbrenning av fossile brensler faktisk er godt for miljøet. Det baserer seg på enkel og fornuftig logikk: Dersom planter trenger CO2 for å vokse, så vil de vokse bedre om vi gir de mer CO2. Derfor kan vi forvente at avlingene våre blir større, og at blomster vil vokse seg høyere og blomstre vakrere.

Men, denne filosofien om at “mer er bedre” er ikke slik det fungerer i den virkelige verden. Det finnes et gammelt ordtak: “For mye av det gode kan være dårlig.” For eksempel, hvis doktoren din sier at du skal ta én pille av en bestemt medisin, så betyr det ikke at å ta fire piller vil føre til at du blir frisk fire ganger fortere eller gjøre deg fire ganger bedre. Tvert imot, så vil det mest sannsynlig gjøre deg syk.

Det er mulig å øke vekstraten for noen planter ved å gi de ekstra CO2 i kontrollerte omgivelser inni et drivhus. Med dette utgangspunktet, så argumenterer “skeptikere” for at dette vil ha positive botaniske effekter over hele jorden. Disse påstandene tar derimot ikke i betraktning at å øke tilgjengeligheten av én ingrediens for plantevekst krever at tilgangen til andre ingredienser også må øke. Det blir heller ikke tatt hensyn til at en varmere jordklode vil føre til en spredning av ørken og ellers vannfattige områder, og dermed redusere andelen dyrkbart landareal.

Planter kan ikke leve av kun CO2, og en fullverdig plantemetabolisme er avhengig av flere ting. I et drivhus er det veldig lett å gi planter vann, gjødsel og beskyttelse mot insekter, men hvordan kan man gjøre dette under åpen himmel, over hele jorden? Akkurat som å øke mengden stivelse i en persons diett ikke direkte vil gjøre personen sterkere og friskere, så vil ikke CO2 alene veie opp for alle andre næringsstoffer som mangler.

Hvordan ville så en økning av mengden CO2 påvirke jordbruk og plantevekst?

1. Planter med tilgang til ekstra CO2 ville krevd ekstra vann for opprettholde den økte veksten, men også for å kompensere for større væsketap fra fordampning når temperaturen øker. Hvor skal dette vannet komme fra? Mange steder er ikke engang mengden regn tilstrekkelig for dagens jordbruk, og de underjordiske vannkildene de er avhengige av har begynt å tørke inn.

På den andre siden, som predikert av klimaforskning, så opplever flere steder i verden mer ekstreme stormer og økt regnfall. Man kunne jo derfor tro at dette er en god ting for jordbruk? Dessverre så er det slik at når regnet kommer i korte, intense byger, så rekker ikke vannet å faktisk trekke inn i bakken. Istedenfor strømmer vannet mye raskere mot bekker, deretter elver, og til slutt ut i havet, og med seg skyller det vekk store mengder jord og gjødsel.

2. I motsetning til naturen, hvor økosystemer gjør seg selv fruktbare ved å resirkulere døde planter og dyr, så er vårt jordbrukssystem avhengig av at vi stadig vekk tilfører kunstgjødsel. Denne gjødselen produseres gjennom energiintensive prosesser, med energi som ofte tilføres av hydrokarboner (som gass) som én dag vil ta slutt. Dersom vi øker avhengigheten av slik kunstgjødsel vil dette skape konkurranse om gass og olje mellom produksjon av kunstgjødsel og andre bruksområder, som dermed vil føre til at mat blir dyrere.

3. For noen planter, vil en økning av mengden CO2 faktisk føre til at fotosyntesen blir svekket, og at planten vokser tregere. Historiske funn tyder også på at et stort antall plantearter ble skadet som følge av en plutselig økning av CO2 (Se figur nedenfor). En høyere konsentrasjon av CO2 gjør også at viktige plantevekster blir mer næringsfattige, som for eksempel hvete (og ris, kilde).

4. At planter med tilgang til store mengder CO2 slutter å vokse fordi de mangler andre næringsstoffer, har blitt påvist gjennom flere langtids-eksperimenter. Disse eksperimentene viser at selv om noen planter ser en kort og positiv effekt av en økning av mengden CO2, vil andre effekter som “nitrogenplatået” (utilstrekkelig nitrogen) snart hindre videre vekst.

5. Planter som blir dyrket i drivhus med økt tilgang til CO2, samtidig som de er beskyttet mot insekter, oppfører seg annerledes enn om denne tilnærmingen blir benyttet i mer naturlige omgivelser. For eksempel, når veksten til soyabønner blir forsterket av CO2 i naturlige omgivelser fører dette til endringer i plantens interne kjemi, og de blir faktisk mer sårbare mot insekter. (Se figur under)

Figur 1: Forskning viser at planter blir dårligere til å forsvare seg mot insekter dersom CO2-nivået øker. Soyabønner som vokser i omgivelser med økt CO2-nivå tiltrekker seg flere voksne japanske biller enn planter som befinner seg i dagens atmosfæriske CO2-nivå (2008-nivå). Science Daily; March 25, 2008. (Credit: Photo courtesy of Evan Delucia)

Figur 2: For mer enn 55 millioner år siden, så opplevde jorden en hurtig økning i det globale CO2-nivået, noe som førte til at temperaturen økte over hele jorden. Forskere i dag som studerer planter fra den tidsperioden, har funnet at den økende temperaturen kan ha bidratt til å øke aktiviteten blant insekter, og at de spiste mer enn vanlig. Forskerne tror derfor at dagens temperaturøkning kan føre til mer skade på avlinger og på skogsarealer. Science Daily; Feb. 15, 2008.