Skeptikerargumenter om at isen i Antarktis vokser gjør ofte den feilen at de ignorerer forskjellen på landis og havis.

I glasiologi og særlig når det gjelder isen i Antarktis er ikke alle ting skapt likt. La oss se på de følgende forskjellene. Antarktisk landis er den isen som er akkumulert over tusenvis av år på den antarktiske landmassen via snøfall. Denne landisen er faktisk derfor lagret havvann som en gang falt som nedbør. Havis i Antarktis er noe helt annet ettersom det er is som dannes i saltvann, hovedsakelig i vintermånedene. Når landis smelter og renner ut i havet, fører det til at det globale havnivået stiger; når havis smelter, fører det ikke til noen målbar endring av havnivået.

I Antarktis vokser havisen betydelig i løpet av vinteren, men smelter nesten helt bort om sommeren (figur 1). Den viktigste forskjellen på antarktisk og arktisk havis er at mye av sistnevnte varer hele året. Havisen øker om vinteren og minker om sommeren, men i det sentrale Arktis overlever en god del is gjennom hele sommeren fra tidligere år (figur 1). Dette gjør arktisk havis viktigere for jordas energibalanse fordi havet absorberer ekstra sollys når det smelter mer is enn før. Antarktisk havis smelter vanligvis nesten helt bort om sommeren uansett, og lar jordas energibalanse være omtrent uendret.

Figur 1: Havisutbredelsen i både Arktis (øverst) og Antarktis (nederst) for både sommerminimum og vintermaksimum. Kilde: National Snow and Ice Data Center

En må også være forsiktig med å tolke trendene i antarktisk havis. For øyeblikket øker denne isen, og har gjort det i årevis, men er dette et ugjendrivelig bevis mot klimaendringene? Langt ifra. Antarktisk havis øker p.g.a. mange forskjellige årsaker, men de mest aksepterte nylige forklaringene er listet opp nedenfor:

i) Ozonnivåene over Antarktis har falt og forårsaket stratosfærisk nedkjøling og kraftigere vinder, som fører til større områder med åpent vann som kan fryse til (Gillet 2003, Thompson 2002, Turner 2009).

og

ii) Sørishavet blir ferskere p.g.a. økt nedbør i tillegg til at det kommer mer smeltevann fra utkanten av den antarktiske landisen (Zhang 2007, Bintanga et al 2013). Til sammen forandrer dette sammensetningen av de ulike lagene i havet og forårsaker mindre blanding av varme og kalde lag (ferskvann er lettere enn saltvann) og dermed mindre smelting av havis og kystnær landis.

Når dette er sagt, er det opplagt at når det gjelder antarktisk is og havnivå, er det ikke havisen en bør fokusere på. Den største og viktigste ismassen i Antarktis er landisen i iskappene over Vest-Antarktis og Øst-Antarktis.
Så, hvordan står det til med landisen?

Figur 2: Anslag over totale endringer i antarktisk landis og dennes omtrentlige bidrag til havnivået ved hjelp av forskjellige måleteknikker (Shepherd, 2012). Skyggelagte områder representerer den anslåtte usikkerheten (1 standardavvik).

Anslag av nylige endringer i den antarktiske landisen (figur 2, nederst) viser et økende bidrag til havnivåstigningen over tid, om ikke så raskt som på Grønland. Mellom 1992 og 2011 mistet iskappene i Antarktis 1350 gigatonn (Gt) eller 1 350 000 000 000 tonn is ut i havene, med et gjennomsnittlig istap på 70 Gt hvert år. Siden en isreduksjon på 360 Gt/år tilsvarer en global havnivåstigning på 1 millimeter, tilsvarer disse anslagene en økning i det globale havnivået på 0,19 mm/år.

Det er variasjoner mellom regioner i Antarktis (figur 2, øverst), med økende ismassetap fra iskappene i Vest-Antarktis og Antarktishalvøya. Iskappen i Øst-Antarktis har vokst litt i denne perioden, men ikke nok til å utligne tapet i vest. Det er selvfølgelig usikkerhet i metodene brukt til disse anslagene, men uavhengige data fra ulike måleteknikker (forklart her) viser alle det samme: Antarktis som helhet mister landis, og dette skjer i et økende tempo.

Sist oppdatert 4. november 2014 av mattking.